Og den som var en løvetann som sto i skild og sørde vann i Bispegata 3Den aller første løvetann som blusset bak et søpplespann i Bispegata 3Og noen skulle plukket meg og noen kunne være degDu festet meg til blusen din og trippet ut i sol og vindOg jeg fikk være medJeg skulle føle kroppen din bak utsalgstoff av musselinDa vi gikk gaten nedOg tro jeg var en diamant mot blusens tynne blonde kantOg alle skulle seDin lange travle arbeidsdagDa hørte jeg ditt hjerteslagOm kvelden gikk du tretteskritt i trappen opp til rommetDitt og jeg fikk være medSå gikk du inn og vrenkte kjolenVasket hender, hals og kinnFor solen sette brandDin omsorg er som kvinners flestDu hentet det jeg trengte mestEt egge glass med vannSå får jeg plass ved sengenOg ser på at du solner innOg utenfor er natten blåEn løvetann kan lykke nåSå over all forstand