Hvor såre lite vil det til for lykkelig at væreEt møntert sinn, en pigesmil, en venn som gjør deg æreEn hytte som deg skjule, kansunt brød og kildens klare vannSom egen vis*** at du vil og bruker denne læreGull har sin glans og makt sin verdOg rangvann ærer ingenDet er et smukt at være lærMen det er ikke tingenNei, skjelve ei for dårens ***Og tage dagen som den komEr mer enn gull og ære verdtOg det deg røver ingenTil en di dag jeg søkte henMin hånd en hytte byggetSå meg, min pige og min vennInn sluttet og betryggetTil fruktbarhet jeg jorden tvangOg ved min sved hans godhet sangSom troner høyt i himmelenMen meg, min krets, betrygte jeg denne dagJeg fader ble de kjære små på ømme kne jeg sattPå *** med samme øyne så som gjerrige på skatteJeg lette efter moders trekk og kysset barnlig tåre vekkJeg gjorde en skjønn gud god jeg så som meg på jorden satteJeg satte til den kjelne tøs, dyd er den største yndeOg til den raske vevre knøs, den største skammat syndeJeg satte til *** begge to, blant livets torner rosel groAv dydens kilde gleden øs, og Gud skal eder yndeKjære små på ømme kne jeg satt