Syng i stille morgonstunder, syng ut på døren over ros.
Så han gir på nytte under, kallar fram åre myrkre jos.
Så han sol all skapning gylla, alt med lival avsang fylla.
Så han kjæreleik smil i sky, så hver dag han snå det ny.
Lær oss Gud hver dag å tellja, så kor snøkt våre livsdaglig.
Lær oss livsens veg å velja, medan det er en motiv.
Enn i dag du vil oss kalla, snøret kan mørkere på oss falla.
Låt oss medan det er dag, vilja om den snå det dra.
Gud som skapte sol og stjerna, deg med syng vår takk og lov.
At om oss du vil vanna, medan vi er i mørker såg.
Lys og leie oss, jordens fader, til vår solig grav i glået.
Vekk oss så til morgen ny, dag med solskinn uten ny.
Vekk oss så til morgen ny.
Đang Cập Nhật
Đang Cập Nhật
Đang Cập Nhật