Nå duer det blommer med raulette kinn, enga står sammarsklett.Raukløveren bøyer seg, presskragen føyer seg, bruresløsgrase står tett.Alt inge kveldsro og kvile og fred, og blomma vet ikke noe om det som skal skje.Men slipsteinsvensen går og går, og nå er det jeg som dreik sveiva i år.Slipsteinsvensen går og går, og blommer i enga jeg vet da.Og de får, når jorden blir vass nok, og brynet blir mer.Så kjenn *** i morgen, og meie døkk ned.Så tona som du hører, i kveldsro og fred.Det er slipsteinsvensen som går og går.Det er slipsteinsvensen som går og går, og blommer i enga jeg vet da.Du selv var en blommer så raulett og glad, enga stod sammarsklett.Vild rosa føyde seg, ormgrase tøyde seg, bruresløsgrase stod tett.Men ginter og blommer om bløve så vilt, og drømmer om blommer.Og drømme om brøllup og alt som er gild.Men slipsteinsvensen går og går, og nå er det jeg som dreik sveiva i år.Slipsteinsvensen går og går.Og blommer og ginter, jeg vet da de får.Når jorden blir vass nok, og brynet blir mer.Så kjenn *** i morgen, og meie døkk ned.Så tona som du hører, i kveldsro og fred.Det er slipsteinsvensen som går og går, og blommer om blommer.Slipsteinsvensen som går og går, og går, og går, og går.