Vi begynner livet vårt med fine tankar
Om kodan det skulle ha vært på denna jord
Men til slutt så har vi bare runde kantar
Og glemme alle fine, flotte ord
For det er ikkje lett å sitta der på gjeret
Og følge med på kappløpet som går
Og ofta er det sånn at den som ser det
Forandrar seg nok litt som overgård
Eg vil aldri, eg er mer enn eg behøver
Eg har alltid prøvd å vente litt og se
Ja, eg må få lov å seie at eg prøver
Selv om det er litt vondt å få det til
*
Men eg innrømmer det frister med litt luksus
Så som biler, aller nyaste modell
Og den lummer bukomiet som en sløp
Så nå sitter eg oppe i halsen min ihjel
Så eg lurer på hva som skjer
Og ofta, hvor skal dette enda?
Det er sånn som ein forstår litt små domsen
Men ennå er det tid å snu og vende
Og bli litt mer fornuftig igjen
Eg vil aldri, eg er mer enn eg behøver
Og ofta, hvor skal dette enda?
Eg har alltid prøvd å vente litt og se
Ja, eg må få lov å seie at eg prøver
Selv om det er litt vondt å få det til
Men eg innrømmer det frister med litt luksus
Så som biler, aller nyaste modell
Og den lummer vinter i halsen min ihjel
Så som biler, aller nyaste modell
Og ofta, hvor skal dette enda?
Ja, eg må få lov å seie at eg prøver