Far min fortalte om ungdommen sinEg hørte ikkje kva han saEg var opptatt med minMen når ein blir eldreSå stopper ein og serKva er det som hender nå?Kva er det som skjer?Før hadde vi fiskeMen det er gått nordVi ser aldri gutarMed sill på ei snodMen sjøhuset står derSå at vi kan seAt dette er plassenPlassen kva allting kan skjeVi bor ved kystenOg det har vi gjortI alle årÅ kjøtti og gå fortNå er det olje og solSom er kommet tilMen om nå den forsvinnerForsvinner ikkje merOg folk reiser i flokkaFra nord og i søDe slutter i jobbenDe hadde fra førFor penning og fredPengene lukkar, og oljo den gir, som et kjære varmkjær, då gjeld det å smil.Men står eg å klaga, nei det går ikkje an, sjølv om det er uvant, så skimta eg land.For tidaene snur seg, ja regnbar å se, for dette er plassen.Plassen.Plassen hvor allting kan skje, med bo ved kysten, og det har vi gjort.I alle år, og så tid å gå fort, nå er det oljo som er kommet til.Men om nå den forsvinner,forsvinner ikkje mer.Men om nå den forsvinner,forsvinner ikkje mer.Plassen.Plassen hvor allting kan skje, med bo ved kysten, og det har vi gjort.