Far min fortalte om ungdommen sin
Eg hørte ikkje kva han sa
Eg var opptatt med min
Men når ein blir eldre
Så stopper ein og ser
Kva er det som hender nå?
Kva er det som skjer?
Før hadde vi fiske
Men det er gått nord
Vi ser aldri gutar
Med sill på ei snod
Men sjøhuset står der
Så at vi kan se
At dette er plassen
Plassen kva allting kan skje
Vi bor ved kysten
Og det har vi gjort
I alle år
Å kjøtti og gå fort
Nå er det olje og sol
Som er kommet til
Men om nå den forsvinner
Forsvinner ikkje mer
Og folk reiser i flokka
Fra nord og i sø
De slutter i jobben
De hadde fra før
For penning og fred



Pengene lukkar, og oljo den gir, som et kjære varmkjær, då gjeld det å smil.
Men står eg å klaga, nei det går ikkje an, sjølv om det er uvant, så skimta eg land.
For tidaene snur seg, ja regnbar å se, for dette er plassen.
Plassen.
Plassen hvor allting kan skje, med bo ved kysten, og det har vi gjort.
I alle år, og så tid å gå fort, nå er det oljo som er kommet til.
Men om nå den forsvinner,
forsvinner ikkje mer.
Men om nå den forsvinner,
forsvinner ikkje mer.
Plassen.
Plassen hvor allting kan skje, med bo ved kysten, og det har vi gjort.