Dama i radion synger kjennese og leine.
Hun og kjæresten lever separate liv hjemme.
Selv kjører jeg fortsatt i en bil med plasteton.
Jeg har sett folk lede,
kaller meg skrotnisse nå.
Jeg har hørt hvor små ting kan endre på et liv.
Tok det høgre i krysset og kjørte vestover i bil.
Før jeg kom til Vasskylde og
siste fjellovergang,
lå jeg beske i veggen med bildu og ditt navn.
Kan noen gripe inn?
Du har din måne,
jeg har min.
Separate sinn.
Jeg har parkert bil nå,
jeg står og ser.
Mot døren der du bor,
inntil livet der du lever.
Dette var det tegne
som jeg har ventet på.
Nå går du gjennom huset, og jeg ser alt herifrå.
Kan noen gripe inn?
Du har din måne,
jeg har min.
Separate sinn.
Dag to over døren din,
og det er fortsatt stagnasjon.
Tror jeg har en feil
i karakter og person.
Kanskje har jeg sett for mange bli sykt og dame lengsel.
Nå går jeg rundt i sentrum som fugleskremsel.
Kan noen gripe inn?
Kan noen gripe inn?
Du har din måne,
jeg har min.
Separate sinn.