Nå skal du få høre ni spennende fortellinger.
Så sett deg godt til rette og bli med inn i en spennende og magisk verden.
Vi begynner med fortellingen om Rødhette og Ulven.
Det var en gang en liten jente som hette Rødhette.
Navnet hadde hun fått fordi hun elsket å gå med en rød fløyelskappe med hette som bestemoren hadde sydd i henne.
En dag sa moren, kom lille Rødhette, den stakkars bestemoren din er syk.
Du må ta med litt brød og ost i henne.
Husk at du må holde deg til stien og gå rett frem.
Lille Rødhette la brødet og osten i en kurv og gikk avsted hjem til bestemoren.
Bestemoren bodde på den andre siden av skogen.
Da Rødhette gikk gjennom skogen møtte hun en ulv.
Ulven kastet et blikk på henne og syntes hun så veldig god.
Men han våget ikke å spise henne fordi det var noen tømmerhoggere i nærheten.
God dag, lille frøken, sa ulven.
Hvor skal du på denne fine dagen?
Lille Rødhette visste ikke at det var så farlig å snakke med ulven og svarte.
Jeg skal til bestemor. Hun er syk, så jeg har med litt brød og ost.
Hvor bor hun? spurte ulven.
På den andre siden av skogen, under de tre eiketrærne, svarte Rødhette.
Ulven tenkte.
Ulven tenkte seg om et øyeblikk, og så sa han.
Har du sett så vakre blomster der her?
De skulle nok bestemoren din gjerne ha sett.
Rødhette så på blomsten og tenkte.
Kanskje jeg skal ta med en bukett til henne?
Hun kommer til å bli veldig glad.
Og dessuten så er det fortsatt tidlig på dagen, så jeg har god tid.
Det var en god idé, sa Rødhette.
Og så gikk hun vekk fra stien for å plukke blomster.
Imens løp ulven langs stien og bort til huset til bestemoren
under eiketrærne og banket på blomster.
Hun kom til å åpne døren.
Hvem er du?
spurte bestemor.
Lille Rødhette som kommer med brød og ost.
hermet ulven.
Kom inn, ropte bestemor.
Jeg er forsvart til å åpne døren.
Og ulven lot seg ikke be to ganger.
Han gikk rett inn og spiste bestemoren i en eneste jaffs.
Så tok han på seg nattkjolen og nattlua hennes,
la seg i sengen og dro for gardinene,
slik at rommet ble tussmørkt.
Lille Rødhette plukte en vakker blomsterbukett,
og fortsatte hjem til bestemoren.
Da hun kom frem, banket hun på døren.
En rusten stemmer ropte.
Hvem er du?
Lille Rødhette med brød og ost, svarte hun.
Kom inn, ropte ulven.
Jeg er forsvart til å åpne døren.
Lille Rødhette løftet dørhaspen og gikk inn.
Det var ganske mørkt der inne,
men hun kunne se skikkelsen til bestemoren under sengeklærne.
Nattlua hadde hun trukket godt ned i øynene.
Sett deg!
Løft fra deg, brød, og kom og sett deg her hos meg,
sa ulven.
Lille Rødhette satte seg ved sengen.
Hun var overrasket over hvordan bestemoren så etter natttøy.
Å, bestemor, så store ører du har,
sa hun.
Det er for at jeg skal høre deg bedre,
lød svaret.
Å, bestemor, så store armer du har,
sa hun.
Det er for at jeg skal klemme deg bedre,
lød svaret.
Å, bestemor, så store øyne du har,
sa hun.
Det er for at jeg skal se deg bedre,
lød svaret.
Å, bestemor, så store tenner du har,
sa hun.
Det er for at jeg skal ete deg bedre,
lød svaret.
Og så spratt ulven ut av sengen og åt lille Rødhette i en eneste jaffs.
Etter festmåltidet ble ulven trøtt og la seg i sengen for å sove igjen.
Han snorket voldsomt høyt.
Da kom en jeger forbi huset.
Du godeste som den gamle damen snorker,
tenkte han.
Hun høres ikke frisk ut.
Jeg får stikke inn om å sjekke hvordan hun har det.
Jegeren tittet inn og fikk se ulven som lå i sengen og sov med full mage.
Jegeren hadde jaktet på ulven lenge,
så han tok fram geværet for å skyte den.
Men plutselig kom han til å tenke på at ulven kanskje hadde spist den gamle kona.
Han fant fram jegerkniven,
og skar opp ulvemagen.
Ulven sov tungt og merket ingenting.
Med ett spratt lille Rødhette ut og sa,
Åh, så mørkt det var der inne!
Og så krablet bestemoren ut, skjelven, men like hel.
Jegeren tok med seg ulveskinnet,
og bestemor og lille Rødhette delte brød og osten.
Jeg skal aldri mer gå vekk fra stien og løpe i skogen uten lov,
tenkte lille Rødhette for seg selv mens hun spiste opp den deilige maten.