Så nør jeg atre nyhing i skyggen av Akers hus
En tanke før sol er jeg våken og lunke litt grut i mitt krus
Mitt bål er den første lampe som gløder i søvnens by
Men over meg svulmer en himmel, alt svanger med kommende gry
Se skibene strenge skygger, snart står de i klar profil
Med bauer som glepser mot fjorden og hungrer mot salte myl
Hør fuglene våkne ridd
I muren, der fløy alt de første vekk
Ja, stakkare, de må vel få arbe som gutta på Akers mekk
Som *** har jeg slitt så det kjentes
Og nappet duna mitt bryst
Men nå er jeg meget gammel
Og lever som ord
Jeg har lyst
Sitt stille og skrem ikke, småføren
De pleier å komme hit nå
De vet jeg har brød i lomma
Og de vet at de pleier å få
Og brødet fikk jeg av Hansen
En ærlig stavanger man
Som stærler litt større
Snadder i byssa
Og gir meg sandan og vann
Og ellers så plukker jeg blåhomster
Og pynter på gullfiskens bord
Iblant vanker saltkjøtt på ærter
Iblant vanker vennlige ord
Og fanger jeg ål under brygga
Da selger jeg ålen til Nils
Og setter meg høyt opp på volden
I fred for å nyte min pils
Og der flammer blomster i gresset
Og der syns jeg verden er god
Især når jeg kan kjenne våren
I gjennom hvert hull i min sko
Men nå er visst byen blitt våken
Se kranene strekker alt hals
Snart mylder alt folke mot lyset
Og hverdagens vettlaus av vals
Og da søker Ole til skjøggen
Av parkens barmjerdige trær
Konstabelen ryster på ho
Men lar meg få bli hvor jeg er
Farvel, jeg må børste min jake
Og gnuke litt lort av min hud
For jeg er en svært gammel herre
Og ren vil jeg møte min Gud