Så nør jeg atre nyhing i skyggen av Akers husEn tanke før sol er jeg våken og lunke litt grut i mitt krusMitt bål er den første lampe som gløder i søvnens byMen over meg svulmer en himmel, alt svanger med kommende grySe skibene strenge skygger, snart står de i klar profilMed bauer som glepser mot fjorden og hungrer mot salte mylHør fuglene våkne riddI muren, der fløy alt de første vekkJa, stakkare, de må vel få arbe som gutta på Akers mekkSom *** har jeg slitt så det kjentesOg nappet duna mitt brystMen nå er jeg meget gammelOg lever som ordJeg har lystSitt stille og skrem ikke, småførenDe pleier å komme hit nåDe vet jeg har brød i lommaOg de vet at de pleier å fåOg brødet fikk jeg av HansenEn ærlig stavanger manSom stærler litt størreSnadder i byssaOg gir meg sandan og vannOg ellers så plukker jeg blåhomsterOg pynter på gullfiskens bordIblant vanker saltkjøtt på ærterIblant vanker vennlige ordOg fanger jeg ål under bryggaDa selger jeg ålen til NilsOg setter meg høyt opp på voldenI fred for å nyte min pilsOg der flammer blomster i gressetOg der syns jeg verden er godIsær når jeg kan kjenne vårenI gjennom hvert hull i min skoMen nå er visst byen blitt våkenSe kranene strekker alt halsSnart mylder alt folke mot lysetOg hverdagens vettlaus av valsOg da søker Ole til skjøggenAv parkens barmjerdige trærKonstabelen ryster på hoMen lar meg få bli hvor jeg erFarvel, jeg må børste min jakeOg gnuke litt lort av min hudFor jeg er en svært gammel herreOg ren vil jeg møte min Gud