Mellom bakker og berg ut med havetHevet nordmannen fenges i heimDer han selv hevet tuftene i graveOg sett selv sine hus opp på deimHan så ut på de steinute strenderDer var ingen som der hadde bygdLat oss rydde, ja, bygge, ja, og skrenderOg som veiget med rødningen tryggHan så ut på det bårete havetDer var rusket å legge alt påMen der leiket det fisk ned i kavetOg den leiken, den ville han seFram på vinterens lund, om han tenkteJeg vil være i et varmere landMen når vår sol i bakkene blengteFikk han huk til si heimlege strandDa han så noen i de gleden han skatt iGjorde nok det ikke huk sent oppiDa han vidt kjørte, ja, hukset min talerJa, min katte, min taler, bor hosSud om havet, han stund om landsskriddaDer var rikdom på bensjer og bordMen i kring så da han trelde om en flidaOg så fennet han av og trelde mot nordHulunna, hulunna, hululiluHulunna, hulunna, hululiluHulunna, hulunna, hululiluHulunna, hulunna, hululiluMed om bakker og berg ut med havetGjorde noen på han en fengselsheimDa han kjørte med tøften i graveOg sett sjøen sine hus oppå deimDa han kjørte med tøften i graveOg sett sjøen sine hus oppå deimOg sett sjøen sine hus oppå deim