Mellom bakker og berg ut med havet
Hevet nordmannen fenges i heim
Der han selv hevet tuftene i grave
Og sett selv sine hus opp på deim
Han så ut på de steinute strender
Der var ingen som der hadde bygd
Lat oss rydde, ja, bygge, ja, og skrender
Og som veiget med rødningen trygg
Han så ut på det bårete havet
Der var rusket å legge alt på
Men der leiket det fisk ned i kavet
Og den leiken, den ville han se
Fram på vinterens lund, om han tenkte
Jeg vil være i et varmere land
Men når vår sol i bakkene blengte
Fikk han huk til si heimlege strand
Da han så noen i de gleden han skatt i
Gjorde nok det ikke huk sent oppi
Da han vidt kjørte, ja, hukset min taler
Ja, min katte, min taler, bor hos
Sud om havet, han stund om landsskridda
Der var rikdom på bensjer og bord
Men i kring så da han trelde om en flida
Og så fennet han av og trelde mot nord
Hulunna, hulunna, hululilu
Hulunna, hulunna, hululilu
Hulunna, hulunna, hululilu
Hulunna, hulunna, hululilu
Med om bakker og berg ut med havet
Gjorde noen på han en fengselsheim
Da han kjørte med tøften i grave
Og sett sjøen sine hus oppå deim
Da han kjørte med tøften i grave
Og sett sjøen sine hus oppå deim
Og sett sjøen sine hus oppå deim