Nå vill eg sta og gifta meg og rydda meg en gar
Eg bor opp under fjell
Og jenta hev eg lova, eg svik og innkjellel
Og garen han er liten, men skogen han er god
Der hev eg två furer, og det skal stå i ro
Eg bor opp under fjell
Og jenta hev eg lova, eg svik og innkjellel
Når barnen i deg vart mandel og skuldig haukar på
Så hugg eg ned den ene, den andre let eg stå
Eg bor opp under fjell
Og jenta hev eg lova, eg svik og innkjellel
Den andre let eg stande, eg heve inge og nær
Eg teka i stor lik kiste, den gongen eg ligg dær
Eg bor opp under fjell
Og jenta hev eg lova, eg svik og innkjellel
Eg bor opp under fjell
Og jenta hev eg lova, eg svik og innkjellel
Den andre let eg stå
Eg bor opp under fjell
Og jenta hev eg lova, eg svik og innkjellel
Den andre let eg stå
Eg bor opp under fjell
Men når mig verter gammel, og kvar skal hava sitt
Så hugg eg ned den andre, og så er skogen kvitt
Eg bor opp under fjell
Og jenta hev eg lova, eg svik og innkjellel
Han reiste ifrån land, jeg, men då var jenta fest
Og det var med en annan, det eventrega mest
Han bodde under fjell
Og jenta som en lova, og sviken likevel
Han bodde under fjell
Og jenta hev eg lova, eg svik og innkjellel
Den andre let eg stå
Eg bor opp under fjell
Og jenta hev eg lova, eg svik og innkjellel
Den andre let eg stå
Eg bor opp under fjell
Og jenta hev eg lova, eg svik og innkjellel