Hanen stent på stabburshella, bonden gjev honom kong.
Rattin skvakkar i berg og nord, og djuringen ble si hon.
Fenåren gjengde elkan snuten, det er så vent å sjå.
Hesten hoppar i krykkjokk, leivan og han hev bjøle på.
Å, sutinne og sorginne, de trør eg under fot.
Til glade sko, eg halde meg til meir, det gjengleg i mot.
