La andre synge viser om kjærlighet og dyd
Jeg minner mine strofer om av frida tusen fryd
En kvinnel i Napoleon som sto i positur
Med handa inn på barmen sin og hatten litt på snur
Du fagre frida fant som alle gjerter bant
Når tater fargen fra seg under skjørtets frynsekant
Hun var ta monse slekta
Hun var ta monse slekta
Hun dro fra sted til sted
Med mange trofast buro
Hun i lyngen slo seg ned
Men støtt når dagen grydde
Og nattens rus forsvant
Man savnet både jenta
Og litt jordisk gods iblant
Men skal vi ta det sant
Du fagre frida fant
Så gjerde hun seg ned
Og ga du alt i taperen
En himmelsk natt i pant
Jeg husker du en høst
Hos hans kredder hans fikk bo
Og presten kom og tordede
Om svovel, pøl og glo
Du felte angrens tårer
Og fulgte hans kredder hans fikk bo
Og fulgte da han gikk
Mens tusen røde jækler
Dansa kang-kang i ditt blikk
Og prestens syndefall
Ble tap av sognet kald
Den dag man fant et taterskjerf
I prestegårens stall
Du heldig var han
Som regel
Slapp fra det overalt
Selv den gang lovens lenker
Mot din stolte nakke smalt
Med lensmann selv som vakt
Du i cella fikk ditt ry
Og ble din egen kauksjonist
Før neste morgen gry
Ja, dine hete blikk
Til sjelen din

I kjærlighetens dypter gikk
I kjærlighet og fem kort
Tok du alltid siste stikk
La kjærlighetens rose
Få blomstre på sin gren
Og få sin sang om trofasthet
Beregnet kun på en
Jeg synger min lyd
Og regnet viser
Om av frida tusen fryd
De ligger strøtt for vær og vind
I både nord og syd
Jeg minnes frida fant
Og kjærlighetens pant
Hver gang jeg ser en tusen fryd
Langs landeveiens kant
Jeg synger min lyd
Jeg synger min lyd