SeljaNaukar i kraft og vår døvde svarLangt borte fra andre grenterSolgylt og djup med en eim av vårSlørt som i lengt og ved modig sårHan skiftende stig og vårGåta om livet, ligg løgn der iJordbunne kreftel som gir seg friLøyst ut gjennom tusen vårarSmå fuglen tagnar i skogen dårUndrande sit han og lyr påOg gløymer seg lange stunderBarnet som stabber i garen lærUndrar seg på hva vel dette erFor spillende blandt ved undrendeSenderFrost var på tun står en gammel mannMinnes den gongen da også hanSprang berfødt i fjell og finneTonande leikar i hugen hansHau god sted, hans søndagstår fjerne med dimmslørt glansmot barndommens bleike minne.
