Eg er trøyt, eg er lei av landet. Eg er lei i både folk og land.
Eg vil bort frå det lærde standet, heim til bønder av onde stand.
Eg vil heim til kobbeskjærhaugen, der kobben og draugen bor.
Eg vil *** der kobben og draugen, bak løgndeskjærlig på lur.
Der skal deg meg trufast vakte, vakte meg trutt i lag.
Trøst i lag.
Helt på min stitre sakte, deg vaker ved natt og dag.
Det sprakar i tørkvist elden, på skjæret i kvelden der.
Ein måne sigt skid i kvelden.
Og stjernene kjem så nær, så skal eg i desse grender.
Slå opp mitt ringe kapell, og lyse med egne hender.
Fred over landet.
Eg vil fjord og fjell, eg vil heim til kobbeskjærhaugen.
Eg vil heim til den siste ro.
Eg vil heim til døden og draugen.
Dei ventar meg både to.
Eg vil heim til døden og draugen.
Eg vil heim til døden og draugen.
Dei ventar meg både to.