Med min vandringsstav i hånden og med ranselen på min ryggOg en fillete bukse og en jakke som er stygg uten strømperOg sko jeg en etterliten, en som tripper lett på mina barfota benDa jeg var 20 år, jeg da giftetanker fikkOg jeg valgte meg en pike, og til piken jeg gikkJeg ville spørge henne om det ikke kan gå anOg ta meg hem som sin barfota mannJeg til den pike gikk og fikk mitt ærende utførtMen da hentet det seg noe som var ganske uhørtJeg fikk nei ut av den piken som jeg syntes var så penOg det var blått for mina barfota benFor hun sagde da til meg, tror du dette kan gå anTenk å gifte seg bort til en barfota mannNei, den gutten jeg skal ha, han skal ha strømper og skoTenk å barfota hem til sitt boOg med denne beskjed måtte jeg så reise bortUnder foten var det hett og for øyet var det sortJeg fikk nei ut av den piken som jeg syntes var så penOg det var blått for mina barfota benDu, jeg vandrer omkring som en lystig ungers vennEr forlatt av min pike og min kjære lille vennMen jeg er ei for knytt og har sorgen kuet nedJeg tripper lett på mina barfota benOg jeg synger i dag og er lystelig og gladOg jeg tar meg en sup til hver endaste dagOg nå har jeg supet opp hele min kontantOg mina barfota ben er satt i pant