Jeg drømte at vår Herre var en pode
Med revenbrok og skrupsår på hver legg
Jeg så han klinke kule med vår klode
I muntre sprett mot universets vegg
Han klinket, han var glad, og det var sommer
Og solen tente lyn i farget glass
Og tusen klode risslet fra hans lommer
For i vår Herres lommer er det plass
Og klodene fikk danse, sveve, trille
Til glede for hans hjerte og hans syn
Så ble han distrahet og glemte spille
En sommerfuglsrøg vinge mor
Og klodene fikk danse, sveve, trille
Og klodene fikk danse, sveve, trille
Og klodene fikk danse, sveve, trille
Den lille blå, den minste, hadde malde
Han lette under gress og sten og hekk
Og den som var så blank i solefallet
Men mørke kom og kulen, den var vekk
Det var vår egen jord som var blitt borte
Og marken lå der nattekall og våt
Og Gud gikk hjem og hyttret i sin sorte
Men jeg kan ikke minne som han gråt
Og vi som av den lille jord er våre
Og tror at det inte teller uten den
For drømme at han leter mer i morgen
Og håpe at han finner oss igjen
Og vi som av den lille jord er våre