En vise jeg vil synge, en ganske enkel sang
Om våre bygde jenter jeg synger vil en gang
Om de piker i flod som her i bygden bor
Om *** så vil jeg synge om jeg aldri kan et ord
På bander og på fester, det er deres rette sted
Der hersker ingen stillhet som de kun kjedes ved
Der er *k og sang og til glasenes klang
Ja, ofte for en kveld der men gutt får ta på fang
Når festen er endt
Når festen er endt
Hun skal hjem og gå
Hun nærmer seg den gutten hun mest har tenket på
For i aften har takk mørkt der leire innatt
Jeg reddes for at skjelmer på veien tar meg fatt
Straks merker han signalet og følger piga hjem
Avhjelper hennes gleder og går
Så til senge
Og hun kysser den arm som på barmen seg tar
Snart surrer hennes blod som det fullt av fluer var
Og når hun ikke lenger vil han barmen røde skal
Da føler hun hans hånd ned ut i den dype dal
Der er barmen rød skal



Bakker der er strand
Der er en kilde full av vann
Som så herlig bryder skogen
I dette skjønne land
Og midt ut i dalen
Den hulet åpner seg
føler hun hans hånd
For at få forkjøle seg
Og i dalen så varm
Blir snart moro og larm
Og stakkars liten Adam
Han blir så matt og arm
Ja, stakkars liten Adam
Han fall for evas pris
Han fall dog ei som Adam
Som fall i paradis
For han fall
Men etter fallet
Han reiste seg igjen
Åh
Den som best kan fulle seg igjen
Var Epigas beste venn