VEDESVULMENDE HAV
Til de fremmede lande han aktet seg hen
For å se seg i verden litt om
Gull og sølv tok han med
Til en gulles med han var
Fostersønnen skulle være med han
Og så dro de avsted
Og et fareveld de tok
Far nu vel, far nu vel, kone bli
Snart svant dagene hen
Langt fra hjemme de var
Sønnen tenkte, min fader er rik
Derfor skal jeg en dag
Med hans rikdom få bo
Ut i glede hver eneste dag
Og aldri
Alene han var
I den vilsomme skog
Og alene han gransket en sak
Og snart sønnen stod opp
Slo sin fader ihjel
Og begrov ham i skogen derved
Hen til London han dro
Med sin røvede skatt
Og i byen han dro
Han levede stort
Men han aktet seg vel
Så at ingen forsto
Hva han hadde med faderen gjort
Han ble gift med en mø
Hun var deilig og rik
Lik en lillie i østen hun var
Siden svang han seg opp
Til en lille skog
Dommer han ble
I de engelske love og rett
Men så hente det en dag
Han skulle dømme i en sak
Det var en morder
For gjerningen grov
Og da dommeren gikk frem
Ble han blek som et blad
Til en dødning i himmelen han så
Og med vaklende skritt
Frem på gulvet han gikk
Og ved morderen side han sto
*** i meg så som han
Jeg har selv gjort et mord
Jeg har mørdet min fader så god
Tidesyn som jeg så
Hos min fader i natt
Og guds engel
Utbreder sin lov
Vil du salig en død
Skal du evig oppstå
Så gjør bedring for gjerningen grov
Ja, langt bedre det var
Å få vandre omkring
Som den usleste tigger og trell
Enn at havet den av Gud
I hjertet og sinn
Slik at Satan vil kvele vår sjel
Og så ble det bestemt
At han der skulle dø
Og stor sorg ble blant kvinner og menn
Og da hovedet lå
For en økse på jord
Men med håp om det himmelske hjem
I barndommen tua
Da sa han

Vi skal se hva og hvor
Og jo hvor
Så gjenuch meg
Jeg starter å sakle
Jeg får ta av carnification



Jeg får ta av knilded
Er det mørkt?
Jeg har kveld
Jeg føler som om



Er det bog reagering?