Det knirka av kølne under bergmannsko, når vinteren la seg grenna.
Og snar veier brei seg over eng og mor, mens andre de krakt over kjennna.
Sølvverksfolk på vei til dagens stånd, tusenvis av blå, frossne bein.
Liten som stor måtte tåle sånt.
Og strekk, om du var for sent.
Vaskegutt og byn, trekker, skjeidegutt og ung slemmer.
Avslager, knekt og sprenger, det var tidens ungdomsgjenger.
Mange av unga var knapt fyllt sju, ved benken som vaskegutt.
Skulle han få jobb, så måtte han være litt slutt.
Skille og skille, hjemt og trutt.
Han Jens Johan, var minste mann, den yngste av Rabenstein.
Bergbarnarbeid i stort forbann.
Ja, det yngla av ungdomsgjenger.
Det yngla av ungdomsgjenger, alle veien.
Vaskegutt og byn, trekker, skjeidegutt og ung slemmer.
Avslager, knekt og sprenger, det var tidens ungdomsgjenger.
Skille og skjeidegutt og byn, trekker, skjeidegutt og ung slemmer.
Første steg til et bergmannsliv, var haretak ved gruversakt.
Eller som byn trekker, ved et bokverkstativ.
Ja, som stigern ville ha sagt.
Skille og skjeidegutt og byn, trekker, skjeidegutt og ung slemmer.
Det var nok kjekt å ha.
Og en nærbekjent, om en ville ha seg jobb.
Og skjære klar av en, prysk betjent, så ville ta deg for en veslevoksen snobb.
Vaskegutt og byn, trekker, skjeidegutt og ung slemmer.
Avslager, knekt og sprenger, ja, det var tidens ungdomsgjenger.
Vaskegutt og byn, trekker, skjeidegutt og ung slemmer.
Avslager, knekt og sprenger, ja, det var tidens ungdomsgjenger.
*.
Teksting av Nicolai Winther