Pipa har slakna,
regna hølger ned,
Jeg banker mot ripa, og tenner igjen.
Sitter midt ute på øynsynet sted,
Bicja er blød og vil reise hjem.
Og fisken den vaker, men duppen ligger død,
Derin magner om å prøve med en rød.
Det drømmer fra kapsen, og alt har blitt vått.
Jeg hadde en venn, men hun reiste for godt.
Jeg
klarer meg selv,
jeg kan vaske,
jeg kan lage mat,
Jeg har sagt det før,
nå mangler helt klart,
Klokka er fem,
det er sent,
Og dagsår og hjem,
er ensom, ja ensom, så ensom igjen.
Hun kom ifra byen, og hette Marian,
Jeg traf henne i parken, og ble hennes mann.
Hun likte å strikke,
og drikke iblandt,
Men det var ikke nok,
så hun stakk og forsvant.
Jeg klarer meg selv,
jeg kan vaske,
jeg kan lage mat,
Jeg har sagt det før,
nå mangler helt klart,
Visst faner jeg hun,
jeg har bil,
Og jeg hadde en venn,
men nå bryr det ingen, om jeg kommer igjen,
Er ensom, ja ensom, så ensom igjen.
Jeg
klarer meg selv,
jeg kan vaske,
jeg kan lage mat,
Jeg har sagt det før,
nå mangler helt klart,
Klokka er fem,
det er sent,
Og dagsår og hjem,
er ensom, ja ensom, så ensom igjen.
Er ensom, ja ensom, så ensom igjen.