Som et skyfall i en vind, si jo, er du bare min
Om verdenen er blind, og er ikke baserin
Moralet er perfekt,
overlopp og fram
Normalen er en drøm, bak en filtervegg av skam
En ukjent i et speil,
som maler seg med feil Alt du bygger ned,
og alt du ikke ser Det finere enn du tror,
kaos er idéer
Jeg vet du vil ha mer,
men du er på nok som du er Ultraliv,
osyfla ultraliv,
og vil ha alt som finnes på ei og samme tid
Åh,
du stekker så høyt oppskymen,
åpna øynene nå,
du er for mydelig
Og dessa tanker kastar bort for mycke tid,
for om du tørr å sjå,
ja,
då er verden din
Ååååh,
om du tørr å sjå, ja, då er verden din
Det vakreste som finnes,
er blitt strengt ned som skinn
Det våneste som er,
er all slags ensomhet
Og tenk om ingen ser,
hvem du virkelig er
Som tårne som fell, i et stille hav og rygg
Ultraliv,
osyfla ultraliv,
og vil ha alt som finnes på ei og samme tid
Åh,
du stekker så høyt oppskymen,
åpna øynene nå,
du er for mydelig
Og dessa tanker kastar bort for mycke tid,
for om du tørr å sjå,
ja,
då er verden din
Ååååh,
om du tørr å sjå, ja, då er verden din
En venn og en nøns, en nøns i det bjørne,
som følger lyset som er nede på den bjørne