Jeg var akkurat ferdig på jobb
I fersk var det disken en lørdag klokka fem
Da du ringte og hørte om jeg
kunne være sjåfør til en punkfestival
Det var tolv mil fra byen og vi måtte være snart
Jeg hev meg rundt og straks var vi på tur
Med deg og Christer i min rødere når
Prestekorn skulle spille,
det var din favoritt
Og du bøttaste dine på med alt slags mulig dritt
Høya og ropte var alt for eksplisitt
Typisk deg
Du retta opp ryggen og de slapp deg rett inn
Det var ganske lite folk og du ble fort lagt merke til
Da bandet gikk på ble du hemningsløs og vel
Du sprang imot scenen,
før noen fikk sagt stopp
På en høytaller klattrade du opp
Du ble straks draggd ned,
og de kastet deg ut
Du protesterte og skrek,
før du stakk av
Vi sprang etter, for å nå deg igjen
Da kjørte du forbi i en helt ukjent bil
I chaufførsatte satt du med et forskattesmil
Typisk deg
Helt uten mål satt du gassen i band Men svingen ble for krav og festede glad
Jeg ropte til Christer,
nå er han faen meg død Så jeg ringte en entré,
var redd du hadde tapt
Du lå livløs under bilen,
alt hadde skjedd så kjapt
Plutselig spratt du opp,
helt desorientert
Og da ambulansen kom,
så tok de deg med
Jeg måtte kjøre tilbake alene
Hele kroppen skalv, det var ikke sånn det skulle bli
Men du hadde nok en gang overlevd, du var udødelig
Typisk deg
Jeg hentet deg på und,
men du ville ikke hjem Kan jeg få krasje hos deg,
sa ka du en treng?
På turen til meg,
fikk du roa meg ned Du sa unnskyld til gimme,
det skal ikke skje igjen
Men vi må passe på hverandre,
du er min
beste venn