Det var en gång en gud som kom utafør et stup
Han knek ditt njånd og fødden sitt, men det skremt han nok så djupt
Noen mer forsiktig i at det skal være sant
Men han går nå derover langs med livets kant
Og snubler iblant
Det var en gang en gud som fikk den vega på
Han ville ha det alt som det gikk an å få
En dag fikk en julingt og den han peka på
Nå står han bare nervøs og nekkøye krå
Og er ikke interessert i nå
Det var en donge i veit som hadde funnet noka rart
Den måtte bli med inn i skogen så skulle det bli forklart
Det var det beste tre som vokst fjær i stand for løv
Og denne veit han det var så nytt i tøv
Et tre som vokst fjær i stand for løv
Hadde hørt som tøv
Det var en gong en dame som ikke ville dø
Så hun gikk om mat og forglam med en posse brød
Og for hvert et brød hun offra skulle ha fått et ekstra liv
Og når hun kom til himmelen så var det ingen tvivl
Det var en donge i veit som hadde funnet noka rart
Den måtte bli med inn i skogen så skulle det bli forklart
Det var det beste tre som vokst fjær i stand for løv
Og denne veit han det var så nytt i tøv
Et tre som vokst fjær i stand for løv
Hadde hørt som tøv
Og denne veit han det var så nytt i tøv
Det var en donge i veit som hadde funnet noka rart
Den måtte bli med inn i skogen så skulle det bli forklart
Det var det beste tre som vokst fjær i stand for løv
Og denne veit han det var så nytt i tøv
Undertexter fra Amara.org-gemenskapen