Sett deg ned, kjære vennen, det er litt fred, sjøl på stjernehimmelen.
Kan lyspunkt brenne seg ut og falle ned, to, tre.
Verden er et veldig sted, når her tida kan ta på.
Den underlige tida, her og nå, men du lengter etter fred.
La det skje, la ditt hjerte slå i ro, slå i ro, slapp nå av.
Vil deg, kjære venn, pust nå ut, pust nå ut igjen.
En, to, tre, verden er et veldig sted, ikke alltid finn vi lei.
Men vår klode seile i sin melkevei, sjøl kan du låre din seile.
Legg deg bi en gang iblant, ligg deg som en ganske liten kvei.
Sammen fri og fredigfant.
Det er sant, at ditt hjerte vil ha ro, vil ha ro, så slapp helt av.
Vil deg, kjære venn, pust nå ut, pust nå ut igjen.
Det er sant, at du lengter etter fred.
La det skje, la ditt hjerte slå i ro, slå i ro, så slapp helt av.
Ta det helt med ro.
Er du bra?
Hjertet vil ha ro.
Så pust nå ut.
Ta det helt med ro.
Ta det helt med ro.
Vil deg, kjære venn, pust nå ut.
Ta det helt med ro.