Mi skjønne hustru, ho hette Tora, ho tok si datter me inn i skola,
*** spørger meg i tro hjertelig.
*** spørger meg efter år og alder, men itte veit jeg å tid *** faller,
for unge tanker *** følger med.
Nei, du skal inntøs og fløse, som å stå i en bekke og øse,
nei, du skal holde deg for god.
Du skal holde rent i huset, kaffe, kanne og kopp og kruse,
bordet hvitt som elfenbein.
Om en skal du riktig nia,
ja, så den skinner inn i stua, som den er ut av marmorstein.
Nei, du skal inntø døren stenge, for den fattige som trenger,
og som beder deg om brød.
For da kan Gud det samme gjøre, stenge sine nådens ære,
for deg når du skal.
Da kan Gud det samme gjøre, stenge sine nådens ære.