Tarjei myll, der kom til Nordbu en gang,
Fleire kære var der tur av kva og sång.
Tarjei spiller du nå, skal du penning få,
Fleire drammar av, og dei blir ikkje små,
Sunda di ja, di udan da, di då,
Sundi da, di då, udan da, di då.
Kærene drakk, og drammane rann,
Men tarjei, han smakar ikkje det grann.
Fem dollar har dei la, etter som dei ba,
Tjugo dollar blei det endå vansta,
Sunda di ja, di udan da, di då,
Sundi da, di då, udan da, di då.
Fela tok en fram, og springe inn når han kom,
Så at folk i huset sa alt som en drøm.
En slått spiller han, men ikkje taler om,
Tjugo dollar, det var den ene sum,
Sunda di ja, di udan da, di då,
Sundi da, di då, udan da, di då.
Tarjei myller ba en merkelig mann,
Lån ut van bonen, og sa han lite kan.
Men ba han i lagstryken, nåt og dag,
Fifter han fro fela, det gikk et * i *,
Sunda di ja, di udan da, di då,
Sundi da, di då, udan da, di då.
Men ba han i lagstryken, nåt og dag,
Fifter han fro fela, det gikk et * i *,
Sunda di ja, di då, udan da, di då.
Hau populare natura Holdается tendpha
U-di-da-di-da-di-da