Du-da-du-da-du-da-du-da-du-da-du-da-du-da-du-daTante Tibeate, hun bor i ei gate i gamle dyrOg med hatt og fjær er hun med vakkert synPå vegne Sveig og Skate for å komme til dueneMellom røyk og gass på harra og hår og dess plussOg når posen er tønt og duene rent går av hjem igjenOg finner frem sin gamle gramofonDa sveiger henne opp og svinger sin kram til toneneOg syns at jasnene gikk i dass med Django ReinhardtTante Tibeate svetter på ei plate med hakk og sårOg tenker på den gangen hun var tjue årDa hun og Ole Willis syntes det var så villig på AngretterOg Robert Norman visste hvordan Django spilteHadde jeg synt at denne byen er ikke vanen en gang var detTenker opp og trekker for sin tullgardiDet er ingenting som svinger sånn som det gjorde førOg skal jeg ha det fra gamle dager er denne prataOg serverer tøy med melklapssang så sjøngSå svinger hun en finger mens hun sier strengtGlem ikke hva vi fikk av Django ReinhardtOg når tante Tibeate må forlate ossOg duene må finne mat selvSå sjøng Peter der og sier her har vi savnet degOg hun får en klem mens Django stemmer gitarrJa hun får en klem mens Django stemmer gitarrJa hun får en klem mens Django stemmer gitarr