Du-da-du-da-du-da-du-da-du-da-du-da-du-da-du-da
Tante Tibeate, hun bor i ei gate i gamle dyr
Og med hatt og fjær er hun med vakkert syn
På vegne Sveig og Skate for å komme til duene
Mellom røyk og gass på harra og hår og dess pluss
Og når posen er tønt og duene rent går av hjem igjen
Og finner frem sin gamle gramofon
Da sveiger henne opp og svinger sin kram til tonene
Og syns at jasnene gikk i dass med Django Reinhardt
Tante Tibeate svetter på ei plate med hakk og sår
Og tenker på den gangen hun var tjue år
Da hun og Ole Willis syntes det var så villig på Angretter
Og Robert Norman visste hvordan Django spilte
Hadde jeg synt at denne byen er ikke vanen en gang var det
Tenker opp og trekker for sin tullgardi
Det er ingenting som svinger sånn som det gjorde før
Og skal jeg ha det fra gamle dager er denne prata
Og serverer tøy med melklapssang så sjøng
Så svinger hun en finger mens hun sier strengt
Glem ikke hva vi fikk av Django Reinhardt
Og når tante Tibeate må forlate oss
Og duene må finne mat selv
Så sjøng Peter der og sier her har vi savnet deg
Og hun får en klem mens Django stemmer gitarr
Ja hun får en klem mens Django stemmer gitarr
Ja hun får en klem mens Django stemmer gitarr