Først i dag fikk jeg øye på våren
selv om våren var godt i gang
til å teppere hvitveis langs veien
og fulande kvitra og sang.
Jeg visste jo at den var kommet,
kalenderen viste april,
men nå ser jeg mer enn å vite,
og jeg hadde gått rundt som en blind.
Jeg ser vel ikke mer enn jeg gir plass til,
og hodet mitt var fylt opp med skrot,
som en garage full av ting som burde kastes.
Du er virkelig fattig hvis du ikke kan ta imot.
I dag så jeg et kunstverk blitt til fra kunstnerens hånd.
Jeg så hele hans smil og hans vesen
i farger og streker og snirkelbånd.
Jeg visste jo han kunne tegne
både hus og rare små menn,
men nå ser jeg mer enn å vite,
og jeg hadde gått rundt som en blind.
Jeg ser vel ikke mer enn jeg gir plass til,
og hodet mitt var fylt opp med skrot,
som en garage full av ting som burde kastes.
Du
er virkelig fattig hvis du ikke kan ta imot.
I dag så jeg en jente som en gang kunne gjøre meg gal,
som om ansiktet plutselig skinte,
som når sola tittet fram fra en sky,
en regnløs kjærlighet.
Nå var det varm, men blei borte.
Jeg veit bare at den forsvant,
som så heller ikke blei sett.
Nå var det varm, men blei borte.
Jeg veit bare at den forsvant,
som så heller ikke blei sett.
Nei, jeg vet ikke,
men det sies visst at...
Du ser ikke mer enn du gir plass til.
Du ser ikke mer enn du gir plass til.
Og hodet mitt var fylt opp med skrot,
som en garage full av ting som burde kastes.
Du er virkelig fattig hvis du ikke kan ta imot.