Du ga ditt hjelm i åpent senn.
Jeg åpnet døren og du flyttet inn.
Jeg var den store offnen din.
Som du var, som du var.
Jeg var den store offnen din.
Som alltid glødet lun og fin.
Vi skjønte sent hva dette gjaldt.
Når ovnen slukker blir det kaldt.
Vi kjente tårens smak av salt.
Vi hadde nesten mistet alt.
Vi levde liv på ungdomsvis.
Men dette livet skinn pris.
For driften er en mektig klo.
Det tok seg en tid før vi forstod.
Man kan ikke bare holde på.
Jeg ser jo at du sliter nå.
Men du må faktisk selv forstå.
Og kreve noe.
Fresse på.
Nå har du grått og grått og grått.
For alt det du har begått.
Den som lever drømmen ut.
Får seg fort en smekt til slutt.
Jeg vet at det var andre menn.
Jeg vet nok hva du så i døgn.
Sånt er størselig syns jeg menn.
Du ville kanskje ta igjen.
Vi levde liv på ungdomsvis.
Men dette livet skinn pris.
For driften er en mektig klo.
Det tok seg en tid før vi forstod.
Nå har du grått og grått og grått.
For alt det du har begått.
Den som lever drømmen ut.
Får seg fort en smekt til slutt.
Jeg vet at det var andre menn.
Jeg vet nok hva du så i døgn.
Sånt er størselig syns jeg menn.
Du ville kanskje ta igjen.
Å ta igjen.
Blir ikke hel for smerten som du gir.
For uti forhold.
Å ta igjen.
Blir ikke hel for smerten som du gir.
For uti forhold igjen.
Å ta igjen.
Blir ikke hel for smerten som du gir.
For uti forhold igjen.
For smerten som du gir.
Blir ikke hel for smerten som du gir.
For uti forhold igjen.