Ingen er så syk som han
Ingen er så syk som han
Det ligger et slakt i senga
Det ligger et vrak som venter på å dø
Og det er min skyld, for jeg glemte å lukke kjøkkenvinduet
Han har gjentatt det ganger, sagt farvel
Takk for alt, adjø
Og nå ligger han på sofaen i stua, ser lys i tunnelen
Og roper på mor
Han har allerede valgt gravsted
Beregnet hva arveoppgjøret vil bli
Og der får ikke jeg fem flate ører, ingenting!
Hadde jeg lukket vinduet, hadde jeg fått den stygge vasen etter Tante Hildur
Som jeg ikke vil ha
Hva er det som feiler han da?
Spennende mellom spanske syke og støvallergi
For han er faktisk dobbelt sidig
Omgangssyke, foreldre møter feber
Betennelse i håret, det er et under at han lever
Ingen er så syk som han
Ingen er så syk som han
Ta en venn av oss for eksempel, la oss kalle han Finn
Han blir så forkjølet at han halter
Så fikk han flis i fingeren, gikk ned fortelling der og da
Og det gikk skremmende fort, han strøk inn på badet med en stoppenhål
Og så hørte jeg dunk
Kanskje blodforgiftning, hele armen vil utrolig falle av
Og jeg travet etter min elskede som en glad pony
Men jeg fikk ikke opp badetøren, han lå i diagonal
Flammende brennvindskopper, pappa-depresjon og landslagsdiarré
Og det er en låt som er skleie i blodet, blant mørke øyne
Man skal ikke spøke med menn som er syke
Jeg viste nok ikke, til strekkelig deltagelse
Han er tross alt dobbelt sidig
Omgangssyke, foreldre møter feber
Med tennelse i håret, det er et under at han lever
Det er jo sånn, hver gang du har svartedauen
At du kjenner deg litt klein, og så bang, er ferdig
Og da er det lurt å sette et kryss på døren
En dag vil jeg angre, det var jeg som sa det feil
Jeg har ingenting
Angre på å ha vært en iskald følelsesløs kjæring
Vil du ha en kopp te?
Ikke det
For han er faktisk dobbelt sidig
Omgangssyke, foreldre møter feber
Med tennelse i håret, det er et under at han lever
Ingen er så syk som han
Han har grønne hønner, småkestrekk og helvetesførst
Det er gjennomgående smittsom, og han fikk det først
Og på hans gravsten skal det stå
Nei