Det var sjette februar, jeg så deg klinge rundt en kar, en kar.
Og det var ingen vanlig passior, jeg så jo hvor det var.
Da dere ruslet hånd i hånd, snek jeg meg etter sånn, en annen, en annen.
Livet raste opp av bånd, at det kunne gjøres sånn.
Jeg ville ikke skade, klart det var ikke sånn.
Det var så vondt å se dere, du vet jeg er sjalom.
Du vet jeg er sjalom, som sjalom.
Jeg vet du ikke vil forstå, jeg vet du synes jeg var for bra.
Det var en sorg jeg kjennet, jeg sa noen skjul etterpå.
Jeg ville ikke skade, klart det var ikke sånn.
Det var så vondt å se dere, du vet jeg er sjalom.
Du vet jeg er sjalom.
Du begynte med et klikk, du la ned skjermen, den gikk på blikken mitt.
En telefon du fikk, du var så kvikk, du måtte bare hent.
Jeg bare måtte løpe bort, da dere kysset i en port, en port.
Så gikk alt i sort, hva er det jeg har gjort?
Jeg ville ikke skade, klart det var ikke sånn.
Det var så vondt å se dere, du vet jeg er sjalom.
Du vet jeg er sjalom.
Jeg er sjalom.
Du vet jeg er sjalom.
Jeg er sjalom.
Teksting av Nicolai Winther