Og skuta et skomværa forstrømby,
Allt oppsegd by boys i tål.
Det synger i vantros tag på ny,
Allt oppsegd by boys i tål.
For ti tusen rams, alt en mil har hun fløyd,
På ryggen på mangen en kast har hun fløyd,
På høyt har vi levet, og man tar vi død,
Allt oppsegd by boys i tål.
Den skikstokkens krav,
Det var en gang,
Så kastet vi oss til en gammel sang,
Verden er liten når vinden er god,
Allt oppsegd by boys i tål.
Når skomværet sto som en røyk om bøl,
Allt oppsegd by boys i tål.
Hun seilte fra både hollender og drøl,
Allt oppsegd by boys i tål.
For skomværet sto som en røyk om bøl,
Og likte seg vest,
Når seilene spentes i stormnasser vest,
Da fløy hunne går som stormhuller flest,
Allt oppsegd by boys i tål.
Den skikstokkens krav,
Det var en gang,
Så kastet vi oss til en gammel sang,
For ti tusen rams,
Verden er liten når vinden er god,
Allt oppsegd by boys i tål.
Stand by gamle gutter når klokken slår,
Allt oppsegd by boys i tål.
Stand by gamle gutter med havsalt i hår,
Allt oppsegd by boys i tål.
Om skipper og skute har funnet sin grav,
Og mangen en ramm,
Vagda stærmønstret hav,
Skal skommer få seile på minnenes hav,
Allt oppsegd by boys i tål.
Den skikstokkens krav,
Det var en gang,
Så kastet vi oss til en gammel sang,
Verden er liten når vinden er god,
Allt oppsegd by boys i tål.
Allt oppsegd by boys i tål.
Allt oppsegd by boys i tål.