Jeg våkner opp og visker god dag,
men du snur der rundt og lar det som om du er død.
En lag i max,
og steller meg selv,
men du gir meg kjend,
og kaller meg doven og slød.
Jeg er lei av å vente på svar,
lei av å stå i forsvar,
lei av å være et indentar,
som passer deg fyr, men du gir deg bort,
og venter på neste sjø.
Jeg ved deg ut på kino og dansk,
men du liker best å dra på veninderbesøk.
Jeg er lei av å leke sjarmøll,
lei av det samme som før,
lei av å blogges med alle ære.
Det er sjansesfølg,
vi får sjanse til.
Det er sjansesfølg, det er et evig sjansesfølg.
Jeg ringer hjem,
og svarer deg så hårdt,
men du svarer kort,
og klarer det godt uten meg.
Jeg deler alt,
fra latt til grått,
men du snakker kun om det som betyr noe for deg.
Jeg er lei av å ta det med ro,
lei av å dø nesje to,
lei av å danse i din sko.
Allting har en forklaring,
noen ting lås av forskål,
alle gjør hver sin erfaring,
noen gjør ting som vi må.
Det er sjansesfølg,
det er et evig sjansesfølg.
Vi får en sjanse til.
Det er sjansesfølg, det er et evig sjansesfølg.