Han har vært hjemme ti dager, hun ser kva som foregår
Hun vet det plager han, det har vi der plattformen står
Han går på pøpp og kommer full en hver natt
Hun vet at de må slite, at hun nytter lite å ta han fatt
Hun er på møte i New York med familien i Troms
Et sted hun skulle reise, men det er en del hun må snakke med
Jo, visst er businessen på topp over det
Men hvis hun lengtar til gården, den nordnorske våren
Hun får en hånd her
Sigøyneblom, Sigøyneblom
Du får ingen ro med Sigøyneblom
Sigøyneblom, Sigøyneblom
Du får ingen ro med Sigøyneblom
Høyt i trappéet, suten nettet, svever damen imot publikens brøn
Så de forsvetter enda mer enn hun forsvetter sjøen
Finner det over, tenk hva folk kan bety
I vognen der hun sover, lengter hun alt over til neste dve
Han havnar støtt på hotellbaren, en feit liten fyr i dress
Han ser på damene han drikker for å dempe stress
Konkurs i sommer, i fjoret i en fart
Han vet dagen skal komme, da han stider om en gang kommes
Sigøyneblom, Sigøyneblom
Sigøyneblom, Sigøyneblom
Du får ingen ro med Sigøyneblom, Sigøyneblom
Sigøyneblom, Sigøyneblom
Du får ingen ro med Sigøyneblom
Og ja, det blodet vil banke på hvert anlegg hvor det bryter stein
I trela gutta med full tank når samarjeta regn
De frier som ravner, de drar når de kan
Sjømannene savner
Alt de andre havnar vårt i en land
Eg har vært lenge på veien og solgt kjelen min og bakka sang
Du tror vel eg er lei, en ture tar for tolvte gang
Det er mast der ute, rangel, rus, romantikk
Men alene med snuten, det er med på byten
Blir det søkt *k
Stigeina blod, stigeina blod
Du får ingen ro med stigeina blod
Stigeina blod, stigeina blod
Du får ingen ro med stigeina blod
Stigeina blod, stigeina blod
Stigeina blod, stigeina blod
Stigeina blod, stigeina blod
Stigeina bra, stigeina blod
Stigeina blod, stigeina blod