Røven sat i sete, herre lambe lete.
Gråte kjær, gråte kjær, du vil kjær lambe,
eg skaper deg til mor det fram.
Nå ligger du så lambe, du biter meg i bojan,
dreger meg på skojan.
Så legger du meg på en flate stein,
så gnager du kjøttet av all mine bein.
Så legger du deg i båtjan,
så lar deg i nattjan,
så kjemder en skyter og skyter deg.