I storsalen på Folkehudshus med ei sløyfe som er rød
Sitter danseskolens minste mamma og vet han snart skal dø
Forfru Svevel han har sagt, små piker engasjer
Men de er slett ikkje så små
Og dessuten er de flere og no høyrer han
Den fjerne torden av bøffelflokk
Det hamrer stillett mot parkett når hården går av mokk
I stund forferdelse griper han av moens hånd
Og visker et stillet, hvor må det ende som?
En, to, tre, til siden fremo
En fot ned, parketten knikker når torden tar på vei
Og med tennene blått ut som til et spi, nærmer det seg
Og på en, to, tre, så har hun festet sitt grep
Hvis slikt kan kalles hun
Hun er på størrelse med en liten traktor og hete Gunn
Hun er kretsmester i alt, som er tungt og skal hives langt
Han ser på henne og tenker, dette kan bli interessant
En, to, tre, til siden fremo
En fot ned, parketten knikker når torden tar på vei
Og med tennene blått ut som til et spi, nærmer det seg
Og på en, to, tre
En, to, tre, til siden fremo
En fot ned, parketten knikker når torden tar på vei
Og på en, to, tre, til siden fremo
I storsalen på folkets hus
Bare baktmesterløv, som suger etter tjengt som på en snus
Han har nettopp vaska gulvet, utenfor faller snø
I hånden så holder han ei sløve som er frø
En, to, tre, til siden fremo
En fot ned, og ingen her har hørt fra ham på en stund
Sist sett igjen, det er en helt rumba med Gunn
En, to, tre
En, to, tre, til siden fremo
En fot ned, parketten knikker når torden tar på vei
Undertekster av Ai-Media