Jeg hører ekosveibing bles, en kald og hustrig bris.
Jeg må se til å ha igjen døra, før tårene fryser i is.
Det er ikke noe vits i å hive inn på peisen, hvis veien er kald og bløt.
Eller servere heimlag av havresup, hvis den er tjok som grøt.
Er jeg glad i deg, om det regner eller snør?
Jeg er glad i deg, men jeg trenger en instruktør.
Det å vise meg koser hjertet som er bød.
Her skjer at det lir mot høst, at blaren fyller sakten ned.
Jeg må se til å sette opp en leveg, før han bles ned kvartet tre.
Det er ikke noe vits i å rake opp bløvet, hvis planene er dekket av snø.
Det er ikke noe bønn om tilgivels, hvis kjærligheten er død.
Er jeg glad i deg, om det regner eller snør?
Jeg er glad i deg, men jeg trenger en instruktør.
Det å vise meg koser hjertet som er bød.
Jeg er glad i deg, men jeg trenger en instruktør.
Jeg er glad i deg, men jeg trenger en instruktør.
Jeg er glad i deg, om det regner eller snør.
Jeg er glad i deg, men jeg trenger en instruktør.
Det å vise meg koser hjertet som er bød.
Jeg er glad i deg, men jeg trenger en instruktør.
Det å vise meg koser hjertet som er bød.
Det å vise meg koser hjertet som er bød.