SOFIES VERDEN AV MAJOR ALBERT KNAG
FØRSTE KAPITEL
SOFIE AMUNDSEN VAR PÅ VEI GJENOM PLASTSKOLEN
Hæ?
Jo, men hør da, det er sant!
Menneskejæren er som en datamaskin!
Men det kan jo ikke stemme!
Mennesket må jo være mer enn en maskin!
Skal vi spille kort i kveld?
Hæ?
Skal vi heller spille tennis da?
Nei, jeg har noe jeg må gjøre.
Ja vel,
men da kan du kanskje fortelle meg
hva som plutselig er så veldig viktig?
Det er en hemmelighet.
En hemmelighet?
Åh, du er sikkert forelsket!
Jeg får brev, brev fra en fremmed mann.
Hva?
Jeg har rett til at det er en eller annen type,
ikke sant?
Han spør meg om alle slags rare ting.
Åh, herlig! Den daterfrike!
Han sier han er filosof.
Og hvis jeg bare vil,
skal han fortelle meg hva filosofer ser.
Sofie!
Pass deg så ikke du ramler ned på jorda, mamma!
Mamma?
Mamma?
Ja, hva er det?
Syns ikke du det er merkelig å leve?
Jo, av og til så.
Av og til?
Men du syns vel det er rart at det finnes en verden?
Ikke nå igjen da,
Sofie! Nei,
men Sofie,
hva er det for en slags tanke?
Du må da ikke snakke så!
Hvorfor ikke?
Du syns kanskje verden er helt normal, du?
Ha, ha, ha!
Snakke om å være normal! Ja, men det er den da.
Du er bare blitt så husvarm i verden
at ingenting forbøyser deg lenger.
Hva er det du sier?
Du,
jeg er blitt alt for verdensvant! Med andre ord,
helt korket!
Sånn! Snakker ikke du til meg!
Bams, moms! Sofie! Bams, moms!
Bams, moms!
Skal vi finne på noe annet,
Sofie?!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Forresten fikk jeg en pluss på kristendomsprøvet!
Lærer en samvillig vite hvor jeg tok det fra!
Ja, det skulle jeg også gjerne like å vite!
Jeg også!
En hvit kanin trekker sakte opp
Av en yversets store flåsfatt
Hver våken Sofie ser mot fjellets topp
Hvor lyset skinner i uvitenhetens natt
Vi er med på en reise over visdommens hav
Til landet som lokker i det fjerne
Du vandrer langs stranden, la oss heise seil
La tankens tanke bli vår ledestjerne
Det
eneste vi trenger er vår evne til undring
Og en motet til å spørre hvorfor det
Vepnet med spørsmål og en vilje til forandring
Bli med, Sofie, bli med
En hvit kanin og en trylle kunstner
En filosof og en forunderlig verden
For Sofie,
det er livet selv
Og vår ny kjærlighet skal styre ferden
Et mysterium,
en filosof som krysset min vei
Et menneske som ganske enkelt kjenner jeg
Et menneske som ganske enkelt kjenner jeg