For hvert et glass jeg tok, kunne du pla meg som en åpen bok.
Du spurte og fikk svar, jeg skjønte litt for sent hva planen var.
For jeg var blind og raus, du bare smilte lurt og holdt deg taus.
Jeg kunne like godt, ta i deg naklene til huset mitt.
Bett deg lei av sorgen din i hjertet mitt.
Vis deg alle likene i skapet mitt.
La deg se meg føde første barnet mitt.
Nå har jeg satt for mye til deg, når skal jeg lære å begrense meg?
Jeg ga deg mer enn alt, jeg tar tilbake alt jeg har fortatt.
Helst aldri tenk på meg, glem hva jeg heter og alt jeg sa til deg.
Jeg skulle aldri ha gitt deg naklene til huset mitt.
Glede meg naken, gi deg hele hjertet mitt.
Vis deg alle likene i skapet mitt.
La deg se meg føde første barnet mitt.
Du, du visste hva du ville ha om du så mitt snitt.
Du la ta det du ville ta, men det blir aldri ditt.
Det blir aldri ditt.
Glem hva jeg heter og alt jeg sa til deg.
Helst aldri, helst aldri tenk på meg.