Gjennom kulingsvindløv når det blir vatt, blåser ikke lett når du er bitt, leier du ikke mellom død.
Når jeg leier, da merker jeg det er ikke meg det skal stå på.
Jeg føler meg undelig i dag, alt summer høylitt og blir klart, kjenner glødetråden i meg alt, stormer mot meg og blir stor.
Jeg føler meg undelig i dag, alt summer høylitt og blir klart, kjenner glødetråden i meg alt, stormer mot meg og blir stor.
Å stå opp og takke merke, å stå opp og takke merke, å stå opp og takke merke, det er ikke meg det skal stå på.
Vi så det her i skiftesluft, da det ble godt for å drappes, uvære som feltet tre, stilte ut nå velte hun.
Hva sa vi da vi var små, hva sa vi da vi var små, hva sa vi da vi var små, det er aldri meg det skal stå på.