Ingen viserDu ga meg aldri ordre hele tidenDu lot meg prøve feilen halvt om halvtDu stod hjem til skyggen litt på sidenBørsta grusene av meg da jeg hadde fallOg aldri fikk du takken slengt i fangenOg aldri fikk du sjansen til å siAlt det du måtte mene om min frihetStod du på høyk, så gikk jeg rett for en luvigMen du slendret stille til meg om nattenDu så meg da jeg gråt og tenkte klemDet må ha vært tålt å være pappaTil en trubadur som aldri lengta hjemJeg husker at du ringte mange gangerOg var så redd for at du skulle si noe feilSå stemmen din fikk usikre små klangerOg i skjult råd så veiledet du megOg jeg vet du ikke så så godt om nattenOg jeg vet du grublet ferd på hvor jeg varOg jeg dreier meg at jeg ikke så på gatenOg at jeg måtte være i livet neste dagOg aldri fikk du takken slengt i fangenOg aldri fikk du sjansen til å siAlt det du måtte mene om min frihetStod du på høyk, så gikk jeg rett for en luvigOg jeg dreier meg så veiledet du meg om nattMen din kjærlighet var det som skapte rammenSom gjorde at jeg friskna til til sluttMen det må ha vært vondt å være mammaTil en bitter og sliten, bitterliten guttOg dere ser på meg i dag med sånn beundringGir meg alt i ros for det jeg har fått tilEn ord og en i stille undringMen jeg skjønner godt hvor begge dere vilMen ingen blir som kjent så god aleneAlle trenger noen som står bakOg som er klare til å hjelpe når man er reddFor det er dugnadsjobb å pusse opp et drak*k