Ingen viser
Du ga meg aldri ordre hele tiden
Du lot meg prøve feilen halvt om halvt
Du stod hjem til skyggen litt på siden
Børsta grusene av meg da jeg hadde fall
Og aldri fikk du takken slengt i fangen
Og aldri fikk du sjansen til å si
Alt det du måtte mene om min frihet
Stod du på høyk, så gikk jeg rett for en luvig
Men du slendret stille til meg om natten
Du så meg da jeg gråt og tenkte klem
Det må ha vært tålt å være pappa
Til en trubadur som aldri lengta hjem
Jeg husker at du ringte mange ganger
Og var så redd for at du skulle si noe feil
Så stemmen din fikk usikre små klanger
Og i skjult råd så veiledet du meg
Og jeg vet du ikke så så godt om natten
Og jeg vet du grublet ferd på hvor jeg var
Og jeg dreier meg at jeg ikke så på gaten
Og at jeg måtte være i livet neste dag
Og aldri fikk du takken slengt i fangen
Og aldri fikk du sjansen til å si
Alt det du måtte mene om min frihet
Stod du på høyk, så gikk jeg rett for en luvig
Og jeg dreier meg så veiledet du meg om natt

Men din kjærlighet var det som skapte rammen
Som gjorde at jeg friskna til til slutt
Men det må ha vært vondt å være mamma
Til en bitter og sliten, bitterliten gutt
Og dere ser på meg i dag med sånn beundring
Gir meg alt i ros for det jeg har fått til
En ord og en i stille undring
Men jeg skjønner godt hvor begge dere vil
Men ingen blir som kjent så god alene
Alle trenger noen som står bak
Og som er klare til å hjelpe når man er redd
For det er dugnadsjobb å pusse opp et drak
*k