Min yngste bror het LyneHan kunne aldri se at veien var smalHan lå med mobilen i venstrefilenMen tok en blunn i GudbrandsdalSå kom storebror Treigen, den søgne versjonHan stengte av telefonMen inntet å våge, han tok bare togetHelt til Otta stasjonDe stod opp i Otta og satt i gangDe trodde dagen skulle bli lenger enn langMen ute og hjemme var de aldri fremmeSå var reisen forbi, men det var nok til en sangDet var min søster Bia som aldri gikk utSom var motståk og slåsting og stuping og sprutHun sa hun hadde gått av og bo fast i OttaDa hun trodde veien tok sluttDe stod opp i Otta og satt i gangDe trodde dagen skulle bli lenger enn langMen ute og hjemme var de aldri fremmeSå var reisen forbi, men det var nok til en sangHan sa han kom fra BergenDet hørtes nesten ut som om han var kryDe sa du kan jo ta båtenHan svarte nesten på gråtenDet er lenger hjemme enn med flyDe stod opp i Otta og satt i gangDe trodde dagen skulle bli lenger enn langMen ute og hjemme var de aldri fremmeSå var reisen forbiDe stod opp i Otta og satt i gangDe trodde dagen skulle bli lenger enn langMen ute og hjemme var de aldri fremmeSå var reisen forbi, men det var nok til en sangDe trodde dagen skulle bli lenger enn lang