Tusen takk og hjertelig velkommen til den andre forestillingen her i Yngre i Galen.
Og ja, vi startet opp her da med kjente toner fra norsk skolesangbok og fra norsk virkelighet for øvrig.
Og det gjør vi fordi vi har lyst til å stå her og erklære oss for å være typisk norsk.
Skal vi si det sammen dere? Typisk!
Åh, norsk!
Herlig!
Og vi er stolt av det, og vi er stolt av dette landet, og vi er stolt av oss selv og hverandre.
Og det har vi all mulig grunn til.
For Norge er jo faktisk, Norge er verdens, Norge har verdens, flere av verdens flere, Norge er veldig kjent for, for...
I forhold til folketallet.
Norge er ikke særlig kjent.
Men vi har jo gjort våre bidrag til verdenskulturen, det har vi absolutt gjort.
Look to Norway, the land of...
Åh, det er oss, det her er vel enda hjemmebrent.
I hvert fall er det en del av vårt selvbilde at sånn er det jo veldig trist, altså.
Hvorfor er det sånn? Hvorfor tror vi så dårlig om oss selv?
Nilsen, du som er folkeminnegransker, folkforfører, og...
Nei, men det er vel faktisk det som er litt viktig, at vi må tørre å stole litt på vårt eget også.
Vi bør ikke være en sånn gjeng som...
Som går og klipper oss på Hairport.
Som går på Funpub.
Som går og kjøper våre klær på Gudruns Fashion.
Det er vel noe der.
Jeg tenker meg som sangskriver, så tenker jeg meg en sånn situasjon hvor noen forskjellige nasjonaliteter,
for eksempel en amerikaner, en svenske og en nordmann,
skyldes i landet på en øde øy.
Og så driver de i landet en gitar.
Amerikaneren tar gitaren og synger kanskje en blues.
I'm gonna go down to the lady
When everyone's asleep
Og palmene sveier.
Gitaren kommer i svenskens hender, og med største selvfølgelighet tar han litt av sin...
Nasjonalskald bellmann.
Nus skruva fiolen
Og så kommer turen til vår representant.
Han starter med en blues.
I'm gonna go down to the lady
Og når applausene har lagt seg, så fortsetter han med
Nus skruva fiolen
Så han er med på sitt vis. Han vil være internasjonal.
Men vi synes det er viktig at vi også bidrar med vårt nebb, med vårt språk.
Med alle de varianter som vi kan tilby her.
Vi har en som står her med sin nystemte drøvel.
Ja, jeg har jo, som kanskje noen vet, slitt i årevis med å bli norsk.
Ja, jeg har vært utenfor Federland en stund og kommet tilbake hit nå da.
Det er jo klart at allerede Jakob Sande mente jo at toppen av Fred og Ro var en død bagenser.
Vi skal være litt forsiktige.
Jeg skal bare fylle ut min fjerde del her.
Så det første vi da gjør er å ta et amerikansk instrument og spille litt på.
Det er en dobro, kan man si. Den kan brukes til mye rart.
Blir det dere kvar med?
Dette her er Øysteins campinggitar.
Det er den han har på maven når vi er ute og vandrer i skog og mark.
Vi begynte egentlig som en sånn friluftsgruppe, idrett, og kalte oss for gitkam.
Den er fin å samle.
Den er innvannig.
Og den kan også i et knipetak brukes som oter.
Hvis man har to stykker så har man en tvinnoter.
Jeg er veldig fascinert av friluftsliv.
Nei, nei, nei.
Som fenomen.
Ja.
Så her.
Her kommer et forsvar for regnvær.
To, tre, fire.