Ja, gutter hører på eventyr, og jenter hører også på eventyr, og i eventyr er det jo veldig nydelig det her,
fordi i eventyret der går prinsessa ut, så treffer hun denne frosken, som hun gir et kyss, og så blir frosken til en prins.
I virkeligheten er det jo veldig ofte omvendt.
Det har jeg sett han mange sier, så var mye gjenkjennende smil å se her.
Det har jeg sett han bak avisa, og sier ikke et kvekk.
Og det er klart at drømmeprinsene gror ikke på trær.
Og jentene drømmer jo om denne helt spesielle blandingen av det mjuke, det varme, det nære, det forståelsesfulle.
På den ene siden, og på den andre siden.
Det høye, det mørke, det tausende.
Det bredskuldrede, det barske, det stille og tøffe.
Altså en slags blanding av Trondheim og Torgersen og Haltan Sivertsen.
Neida, men det er ikke noe å le av det, jeg ser jo ikke så forferdelig ut.
Neida, det har jo vært mjuk mann i alle mine dager.
I alle mine dager.
Enkelte vil jo mene at jeg er bløt inntil det er ekle.
I alle fall, jeg vet veldig mye om holdningene våre, og jeg har tatt til at jeg har skrevet en sånn omvendt kjærlighetssang,
hvor liksom hun har de, hun har, hun har.
Ja, den er oversatt fra svahili, egentlig.
Oversatt av ngomo.
Har du sett ngomo?
Ja, i alle fall, hun har, hun har.
Hun har.
Da har hun fått disse maskuline holdningene, disse maskuline egenskapene, mens han står tilbake og synger ut sin angst, sin frustrasjon.
Ja, synd det vet vi om dette.
Sin angst, sin frustrasjon, sin overgangsalder, og for så vidt også sine menstruasjonsproblemer, og hva det nu kan være.
Og da sønger han,
Lene, la livet bli som før, ellers drar jeg hjem til mor.
Snart det snør.
Nei, jeg vet ikke.