Om kvelden når det mørk når alle går til ro
Da stenger jeg forstånd og forlåde
Og spørvene din etter seg i hvert sitt lille bom
Da går vel også du til din kveld
Men siden vi tenker å få tiden til å gå
For i de lange nederne
Etter det lenges jeg så
Da har jeg ikke sinne til å sove
Det mørkner over veien
Når høsten stunder til
Og token den tettner
Og det mørkner over veien

På stiene i skogen
Har mange en en godt vil
Hos stjernene de stiger så strenge
Men kan du ikke komme i aften, lille venn
Så stiger du så streng
Og send et bud og si meg
Når kommer du igjen
Jeg har ikke sett deg på så lenge
Nå står du foran speilet
Og kjemmer ditt hår
Så sort og alvorlig er ditt døg igjen
Da banker vel ditt hjerte
Men hvorfor det slår
Det vet du enda ikke
Ikke så nøye
For enn du har vel ingen
Fått komme deg nær
Men over stolen henger
Dine fattige klær
Ditt kjøtt og dine strømper
Og din treje
Og det mørkner over veien
Og det mørkner over veien
Og det mørker over veien