Om kvelden når det mørk når alle går til roDa stenger jeg forstånd og forlådeOg spørvene din etter seg i hvert sitt lille bomDa går vel også du til din kveldMen siden vi tenker å få tiden til å gåFor i de lange nederneEtter det lenges jeg såDa har jeg ikke sinne til å soveDet mørkner over veienNår høsten stunder tilOg token den tettnerOg det mørkner over veienPå stiene i skogenHar mange en en godt vilHos stjernene de stiger så strengeMen kan du ikke komme i aften, lille vennSå stiger du så strengOg send et bud og si megNår kommer du igjenJeg har ikke sett deg på så lengeNå står du foran speiletOg kjemmer ditt hårSå sort og alvorlig er ditt døg igjenDa banker vel ditt hjerteMen hvorfor det slårDet vet du enda ikkeIkke så nøyeFor enn du har vel ingenFått komme deg nærMen over stolen hengerDine fattige klærDitt kjøtt og dine strømperOg din trejeOg det mørkner over veienOg det mørkner over veienOg det mørker over veien