Nå vil jeg beskrive så godt jeg formår
Et fryktelig mord ut i Sveis
Der levede en olding med sølvhvite hår
En gammel og grettens tabeis
Han tok seg en kone, hun hånden ham skjengte
En skjønt hun var ung tid, hun litt stigen tenkte
I nødsfall, han gitt seg kønn med sin mann
Mens andre, mens andre, da elsker man kan
Og derfor hun skjend i sin husbånd bedrog
I fall man på rykte kan tro
Ti inden rett lenge, en elsker hun tok
Man påstod, sågar hun tok to
Og det er jo noe som alle kan vite
At det kunne mannen i lengden ei vide
Og derfor han tok den beslutning så ferd
At myrde, at myrde sin kone i hjørn
Mens solen beskinnet på syndige jord
Og alle de små fuglene sang
Så tok han sin fru og en økse så stor
Å styre til skoven sin gang
Og da de var kommende hen han begynner
Å takke på kne og bekjenne sine synder
Og ta bare sammenhet til om ett minutt
Min søte, min søte, da er du kaputt
Da ropte hun ydmyk og kjære til ti
Så inn i det der om jeg er
Og kan du det ikke, så tar hun mitt liv
Mein liebste, was willes du doch mer?
Så kan jeg nok livet deg kvifte allen halsen
Og derpå hun vel vill i rakte hans halsen
Og mannen med øksen trehugg henne gav
Og kuttet det, kuttet det hovedet av
Og bredaks og bred er den ekteskapsvei
Og mange vil vandre derpå
Men vokt gir i menn og forsøger det ei
Når i blir gamle og grå
I kvinner av denne geskiftet kan lære
At i edersmenn ikke utro må være
Til da vil det sikkert gå ederskeis
I Norge, i Norge, så vel som i Sveis