Midt vinternatten er kald, det slår gnister fra stjernene over.
Ude ligger en bondegård, alle der inne sover.
Månen går i sin krets der bak, hvit lyser sneen på trær og tak.
Hvit ligger regn og åker, bare en isse våker.
Står der så grove fjøsets dør, grå mot den hvite driven.
Titter som mange vintre før, opp imot måneskiven.
Titter mot skogen som står omkring, gården her som en mur i ring.
Grubler på nissemåten over en underlig gåte.
Ryster på hodet og rusker sitt hår, rusker så topplu en døtter.
Det er en gåte jeg ikke forstår, en som jeg aldri gjetter.
Men som han pleier slår han fort, slike spørrene tanker bort.
Går for å ordne masse, nisser av plikter og passe.
Først er det stopper og redskapsbud, der må han kjenne på låsen.
Kuene drømmer i månelysen, sommerdrømmer i båsen.
Brunen har også en drøm i sin stang, krybben fylles og glemt er alt.
Blagen med seletøyet over det dyfte med høyet.
Så går han inn til sælen, ser at de sover der inne.
Så er det hønsenes tur, en stram hane står stolt på sin hinde.
Hvordan har Karode, varmt og godt, våkner og vifter med halen så smatt?
Hvis hun er hendens kjenne, de to er gode venner.
Sist vil han se til far og mor, hvem er han glad i for disse?
Værtsfolk har vist ham at de setter stor pris på sin flyttige nisse.
Så må han se litt til bar, og tålnærmer han seg de søte små.
Og for et syn å se, det er nok den største gleden.
Sønn etter får, har han sett *** sånn, sovet som barn allerede.
Gjennom år, undrer forfrommad, kom de til livet her nede.
Slekt fulgte slekt og forsvant igjen, blomstret, visnet og gikk hver en.
Atter og atter er dette, gåten som ingen kan gjette.
Taus er skogen og naturen, verden derute er frossen.
Bare langt borte fra høres en dør, høres et brus fra fossen gong, gong, gong.
Nissen lytter og halt i drøm, tror han å høre tidens strøm.
Undres hvor henden vil bære, undres hvor kilden kan bære.
Midt vinternatten er kald, det slår gnister fra stjernene over.
Liketil månen ligger og går, ødevis smogen og sover.
Månen senker sin regn der bak, hvit lyser sneen på trær og tak.
Hvit ligger regn og åker, bare en isse våker.