Det var en natt og vi var trette da det skjedde
Vi var på bunnen av en by
Du tømte glasset, øynene var redde
Det var som om du sökte liv
Men du gikk fra bøy, der slikte hjernehender
En morgen var på vei, du søkte tilflukt i en dag
Men jeg var natt, og jeg så skål til mine venner
Det var fest og lyst i lag
Og da du gikk,
var du historien om en verden Som ikke finnes,
som er en sang
Jeg kan fortelle hundretals historier Jeg kan lyve gang på gang
Når du går fra bøy blir det alltid lys
på himlen Når mennesker skiller lag,
tar nye verdener alltid form
Men du gikk fra bøy, uten ord og uten løfter
Det ble stille før en storm
Så kom til meg, kom på ny, la meg kjenne
At tiden dør imellom oss
Mens det som lever
strømmer og vil renne
Alt faller i meg som en fosk
Som stor og hvit og tån Og mine venner dro,
ingen av *** kjente
Alt det som natten visste om